Så er det vinter igjen.
Skrape bilen om morgenen. Glatte veier med is og snø.
Samtidig så både kaldt og vakkert.
Når jeg ser på frostrøyken i folks pust, eller snøfnugg som daler sakte, så blir jeg minnet på hvor vakker vinteren er, men og hvor mye jeg har å være glad for...
Allt som er del av livet mitt nå, og som har gjort att jeg er hvor jeg er akkurat nå. For enda jeg har mye å gjøre, og mye og lære, er det lenge siden jeg kan si jeg var så lykkelig.
Men det skal jeg snakke mer om siden, så dette blir en kort filosofisk oppdatering. For akkurat nå står jeg på Gardermoen, og venter på det som gjør meg aller mest glad og lykkelig...
Subscribe to:
Post Comments (Atom)
No comments:
Post a Comment