Når det begynner å bli ordentlig kaldt ute, og det damper frostrøyk hver gang en puster ut.
Nesten så en skulle tro kulden gjorde stjernene klarere på en måte?
Eller er det det at det er så mørkt om vinteren som gjør det?
Sikkert. Men så er det ikke så farlig heller, for de er så vakre og mystiske der de glimter på himmelen.
Det er nesten vanskelig å ikke stoppe opp ett øyeblikk og se, når en faktisk merer de er synlige.
Stoppe opp og la tankene stilne hen imens stjerner, så ufattelig langt borte lager mønstere på himmelen, og gløder ned på deg.
Det er noe fredfult ved det. En pause. Pause tilogmed fra det å tenke.
Stjerner er absolutt noe fantastisk ja.
